Answering the most frequently asked legal questions.

Kan bedriften bruke permittering som følge av koronaviruset?


Koronaviruset kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes. Eksempler: At bedriften ikke får levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes At det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller fordi prosjekter og leveringer utsettes i tid. At kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter. At aktiviteten stenges ned eller begrenses grunnet smittevernhensyn. Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering. Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.




Kan vi permittere sykmeldte arbeidstakere?


Også arbeidstakere som er sykmeldt kan permitteres. Dersom den ansatte er syk når permitteringen varsles eller blir det i løpet av varslingsperioden, løper varslingsfristen under sykemeldingen. Arbeidsgiver skal i samme periode betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. ftrl § 8-18 (4). Deretter, ved iverksettelse av permitteringen, har den ansatte rett til sykepenger fra NAV. Arbeidsgiver skal altså ikke betale noen arbeidsgiverperiode etter permitteringslønnsloven når arbeidstaker er syk. Imidlertid plikter arbeidsgiver å betale arbeidsgiverperioden på to dager dersom den ansatte blir friskmeldt i løpet av permitteringsperioden. Sykemeldingen innebærer altså at arbeidsgiverperioden utsettes til etter friskmelding.




Kan vi permittere ansatte som sitter i karantene?


Ja, virksomheter er ikke avskåret fra å permittere ansatte som sitter i karantene. Forutsetningen for å kunne permittere er at det foreligger saklig grunn og videre må utvelgelsen av ansatte for permittering være saklig, se nærmere spørsmålene om vilkår for permittering. Det at en ansatt sitter i karantene gir ikke i seg selv saklig grunn til å permittere vedkommende. Myndighetsbestemt karantene vil imidlertid kunne gi grunnlag for sykepenger dersom det hindrer arbeidstaker i å utføre arbeid.




Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?


Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan også permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er foretatt en saklig utvelgelse. En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3). Arbeidstakeren vil deretter motta foreldrepenger fra NAV under permitteringen. Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjon, legges arbeidsgiverperioden etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler lønn i to dager etter avsluttet foreldrepermisjon og deretter dekker NAV lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Arbeidstakeren kan deretter ha rett til dagpenger på alminnelige vilkår. Dersom bedriften etter avtale eller praksis dekker differansen mellom full lønn og foreldrepenger fra NAV (som er oppad begrenset til 6G), vil slike ytelser opphøre ved iverksettelsen av permitteringen.




Kan arbeidstakere som tar ut "sykt barn-dager" permitteres?


Ja, arbeidstakere i slik permisjon ("sykt barn-dager") kan permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er foretatt en saklig utvelgelse. En ansatt vil da krav på permisjon omsorgspenger i varslingsperioden for permitteringen (2 eller 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3) før iverksettelse av permitteringen. Arbeidsgiveren betaler deretter lønn i arbeidsgiverperioden (to dager) og NAV vil betale ytelser de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6G, se nærmere i spørsmålet "Hva skal NAV betale") før arbeidstakeren går over på dagpenger.




Kan det benyttes betinget permitteringsvarsel?


Nei. Permitteringsvarsel skal være ubetinget. Eneste unntak for å bruke såkalt betinget permitteringsvarsel er ved konflikt i egen bedrift. Dette betyr at permitteringsvarselet ikke kan inneholde betingelser om at permittering vil bli iverksatt om noe skjer eller ikke skjer. Dersom forholdene endrer seg kan det gi grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel med varslingsfrist (14 eller 2 dager). En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre). Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, så kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes. Dersom utsettelsen strekker seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av dette er at det løper en ny varslingsfrist.




Må arbeidsgiver varsle NAV før permittering?


Ved permittering av minst ti ansatte eller flere over en periode på 30 dager skal arbeidsgiver varsle NAV. Arbeidsgiver skal i slike tilfeller så tidlig som mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver kaller inn til drøftelser gi NAV melding om permitteringene. NAV har utviklet en ny digital løsning for dette. NAV oppfordrer også arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer om å benytte den nye løsningen. Da vil det være lettere for NAV kunne følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få et mer komplett bilde av omfanget av permitteringer. Se også NAV.no for nærmere informasjon.




Kan jeg forlenge en allerede iverksatt permittering?


Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder (det gjelder lønnsplikt de første 2 arbeidsdagene). Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt "inntil videre" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" el., kan permitteringen forlenges uten nytt varsel. Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.




Hva skjer med ferie i permitteringstiden?


Utgangspunktet er at ferie skal avvikles som normalt selv om man er permittert. Feriefravær stopper likevel virkningen av en permittering.




Kan vi fastlegge ferieperioden for ansatte som nå er permittert?


Ja. Ferielovens bestemmelser om fastsettelse av ferie gjelder også under permittering. Bedrifter som har gått til permittering vil nå kunne fastsette ferie for sine ansatte som normalt. Varslingsfrist for ferie er som hovedregel to måneder før ferien tar til. Fastsettelse av ferie skal drøftes med de ansatte, og der man ikke kommer til enighet fastsetter arbeidsgiver ferietiden innenfor lovens grenser, dvs for eksempel slik at det sikres hovedferie på 18 dager mellom 1. juni og 30. september. Dersom arbeidstaker fortsatt er permittert når ferietiden inntrer, innebærer ferie et avbrudd i permitteringen. Ferie avvikles som normalt, og arbeidstakeren har rett på feriepenger. Den tiden det avvikles ferie inngår heller ikke i beregningen av den totale tillatte permitteringstiden på 26 uker etter permitteringslønnsloven § 3.




Hva skal bedriften betale?


Med virkning fra 20. mars 2020 må arbeidsgiver betale lønn i to arbeidsdager. Endringene gjelder også for permitteringer som er iverksatt før 20. mars 2020. Dette innebærer at arbeidsgiverperioden, som tidligere var på 15 arbeidsdager, fryses på det antall dager som er avviklet per 20. mars 2020 og som utgjør minst to dager, f.eks. hvis det etter de tidligere reglene er avviklet arbeidsgiverperiode på seks dager, vil arbeidsgiverperioden være avsluttet per 20. mars 2020. Med "arbeidsdag" menes dager hvor arbeidstaker skulle ha arbeidet og mottatt lønn. Lønnsplikten løper ikke i perioder med arbeidsfri, f.eks. helligdager, dager som er fridager i arbeidstidsordningen, avspaseringsperioder, permisjoner o.l., men den løper videre fra neste arbeidsdag. Det er viktig å merke seg at lønnsplikten beregnes med grunnlag av arbeidstakerens gjennomsnittlige arbeidstid per dag.




Hva skal NAV betale?


Med virkning fra 20. mars 2020 er perioden arbeidstakeren har krav på lønn 20 dager. Denne perioden er delt mellom arbeidsgiver (2 dager) og staten (18 dager). Arbeidsgiver betaler full alminnelig lønn i to dager. Staten betaler deretter lønn inntil 6 G (NOK 599.148) fra dag 3 til og med dag 20. Endringen gjelder fra og med 20. mars 2020. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. Forskriften som nærmere skal regulere dette er ennå ikke utformet og vi kjenner derfor ikke detaljene i reguleringen. Dette punktet vil bli oppdatert.




Hva innebærer endringene i dagpengereglene?


Fra 20. mars 2020 er det også foretatt flere endringer i dagpengeregelverket: Dagpenger skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Inntektsgrensen for rett til dagpenger reduseres fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Permitterte slipper å vente tre dager for rett til dagpenger som følge av at bestemmelsen om tre dager ventetid oppheves. Lovens krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent.




Kan eller må vi som arbeidsgiver nå forskuttere dagpenger under permittering?


Det ingen plikt til slik forskuttering. Det er imidlertid store kapasitetsutfordringer hos NAV, og Arbeids- og sosialministeren har derfor oppfordret de bedriftene som har mulighet til dette til å forskuttere.




Vil permitterte ansatte over 67 år få dagpenger?


Ansatte som er 67 år eller eldre vil ikke få dagpenger. Fra 67 år har alle rett til uttak av alderspensjon. Regelverket er utformet med tanke på et helhetlig samspill mellom ulike ytelser fra folketrygden. Dersom man har startet uttak av alderspensjon fra folketrygden fordi man er uten jobb i en periode, kan man velge å stanse utbetalingen igjen på et senere tidspunkt.




Vi ønsker å betale våre ansatte full lønn – ut over det de får fra NAV i perioden det er permittert. Kan vi det?


Nei, vår vurdering er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere. Formålet med permitteringsinstituttet er å suspendere arbeidsforholdet. Altså at arbeidsgiver skal kunne fritas fra sin lønnsplikt fordi det er saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: At arbeidsgiver bare delvis fritas fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansatte. Selv om arbeidsgiver skulle velge å betale mellomlegg frivillig, er det etter vår oppfatning utfordrende sett opp mot dagpengereglene. Formålet med dagpengeinstituttet/ytelser under permittering er å sikre inntekt ved bortfall av arbeid, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3, som også slår fast at "medlemmet anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn". Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.




Hva skjer med dagpengene ved jul, påske og helligdager under en permittering?


Tidligere var regelverket slik at ved permitteringer betalte NAV som utgangspunkt ikke dagpenger for periodene 20. desember til 1. januar og palmesøndag til andre påskedag, jf. § 6-3 i dagpengeforskriften. Bedriften kunne søke NAV om dispensasjon fra dette. Ved midlertidig forskrift 20. mars 2020, i kraft samme dag, ble bestemmelsen opphevet slik at det nå er dagpengerettigheter som normalt for høytidene, uten behov for dispensasjonssøknad.




Meldes den ansatte ut av innskuddspensjonsordningen ved permittering?


Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). NHO har, sammen med LO, sendt en henvendelse til myndighetene der vi ber om muligheten til å få på plass en alternativ valgfri løsning hvor permitterte ansatte kan stå i bedriftens pensjonsordning. Mer om dette forslaget, samt brevet fra NHO og LO finner du her.




Hvordan påvirkes ansattes mulighet til AFP dersom de blir permittert?


Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil de opparbeide seg ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert.




Har den ansatte krav på sykepenger som følge av koronarelatert sykdom eller mistanke om smitte?


En ansatt kan ha rett til sykepenger dersom vedkommende må være borte fra arbeidet på grunn av at vedkommende er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene. Se mer om dette her: Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset (Nav.no). Dersom arbeidstakeren kan arbeide og arbeidsgiver kan legge til rette for at arbeidstakeren kan fortsette sitt arbeid, f.eks. gjennom hjemmekontor eller andre løsninger, vil arbeidstakeren ikke ha rett til sykepenger.




Har selvstendig næringsdrivende og frilansere krav på sykepenger ved koronarelatert fravær?


Generelt Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger dersom sykefraværet er relatert til koronapandemien. Retten til sykepenger gjelder bare så langt sykefraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. Selvstendig næringsdrivende og frilansere får redusert ventetiden til tre dager. NAV utbetaler sykepenger fra og med dag fire, regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppsto. Nærmere om selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende skal bekrefte sitt sykefravær for de første 16 dagene ved elektronisk melding til NAV. I denne perioden (16 dager) gjelder ikke krav om at sykefravær må dokumenteres med legeerklæring, jf. forskriften § 3-4 (2). NAV utbetaler sykepenger tilsvarende 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag fire. Dersom den selvstendig næringsdrivende har tegnet forsikring (se folketrygdloven § 8-36 første ledd bokstav b), ytes det sykepenger tilsvarende 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Nærmere om frilansere Frilansere bekrefter sitt sykefravær de 16 første dagene gjennom en elektronisk melding til NAV. I denne perioden (16 dager) gjelder ikke kravet om at sykefraværet må dokumenteres med legeerklæring, jf. forskriften § 3-5 (2). NAV utbetaler sykepenger tilsvarende 100 prosent fra sykepengegrunnlaget fra og med dag fire.




Har den ansatte krav på permisjon og lønn for å passe barn ved stengt skole/ barnehage?


Den ansatte har krav på omsorgspenger i den foreliggende situasjonen med stengte skoler/barnehager, jf. folketrygdloven kap 9. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger sykdom blant personalet eller ikke. Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Endringene i regelverket gjelder fra og med 13. mars 2020 og ut kalenderåret 2020, og er som følger: Arbeidstakere med ett eller to barn som er 12 år eller yngre får 20 omsorgsdager hver i 2020. Arbeidstakere med tre barn eller flere som er 12 år eller yngre får 30 omsorgsdager hver i 2020. Enslige forsørgere og foreldre med kronisk syke barn får også dobbelt så mange omsorgsdager i 2020. Det blir mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom omsorgspersonene. Adgangen er generell, men hensikten med bestemmelsen er å legge til rette for foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner. Den som vil overføre dager til en annen omsorgsperson skal sende en melding om dette til NAV. Pr. nå skal melding sendes som en «skriv til oss» beskjed via Ditt NAV. NAV må vite hvem som skal få dager, hvor mange dager som skal overføres og at det er pga. stengt barnehage/ skole. NAV jobber med å få opp en fulldigital dialog for å melde fra om denne overføringen. Planlagt lansering er i løpet av uke 14. Når meldingen er behandlet vil NAV Arbeid og Ytelser sende brev (digitalt på Ditt NAV og i post) til både den som har gitt fra seg dager og den som har fått dager om hvor mange dager som er gitt/fått. Dette brevet skal de vise til sine arbeidsgivere. Kan den ansatte ta ut halve eller delvise dager med omsorgspermisjon? Det er viktig at man finner smidige løsninger i den foreliggende situasjonen, og en hensiktsmessig ordning kan være å dele dagen slik at man benytter en halv omsorgsdag og jobber en halv dag. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan enes om hvordan dette praktisk gjøres med føring av arbeidstid, og slik at det registreres samlede dager med omsorgspermisjon som kan kreves refundert av NAV for det antall som overstiger tre dager.




Kan arbeidsgiver dele informasjon om at en ansatt er koronasmittet eller er satt i karantene?


Datatilsynet har lagt ut en veileder om forståelsen av personvernregelverket i relasjon til korona, herunder om korona og personvern på arbeidsplassen (datatilsynet.no). At en ansatt er koronasmittet er en helseopplysning om den ansatte. Denne typen personopplysninger nyter et særskilt vern i personvernregelverket. At en ansatt er satt i karantene er en personopplysning om den ansatte, men ingen helseopplysning så lenge grunnlaget for karantenesettingen ikke fremgår.




Informasjon til andre ansatte


En arbeidsgiver har plikter overfor alle sine ansatte, herunder en plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for hver enkelt. En arbeidsgiver vil, dersom det anses nødvendig for å sikre øvrige ansattes helse og sikkerhet, kunne dele informasjon internt om at en enkelt ansatt er koronasmittet. I et slikt tilfelle bør arbeidsgiver likevel opptre så skånsomt som mulig overfor den smittede ansatte. Arbeidsgiver bør, hvis mulig i samråd med den ansatte finne ut hvordan dette skal kommuniseres ut til kollegaer. Arbeidsgiver bør herunder vurdere behovet for å navngi den smittede, og behovet for å informere bredt eller snevert i bedriften. Mengden informasjon som kommuniseres ut bør ikke overstige det som anses strengt nødvendig. Opplysninger om at en ansatt er satt i karantene (uten nærmere opplysninger om grunnlaget for dette) bør kunne deles med øvrige ansatte i bedriften dersom arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer til at hensynet til bedriften og øvrige ansatte må veie tyngre enn hensynet til den karantenesatte ansattes personvern. Dette vil trolig gjennomgående være tilfelle.





GET IN TOUCH WITH US.

We are here to help. Feel free to reach out to us if you would like to speak to one of our consultants.

If you are interested in a specific service, please use the contact form provided on the respective service page. If you would like to start a general conversation on how we can help you, please contact us by filling out this form.

The C-19 Founder Support Hub refers to a network and/or partnership of companies, each of which is a separate legal entity. The respective terms and conditions apply. Please refer to this document for further information.

ADDRESS

EMAIL

FIRST ENGINEERS AS

THORVALD MEYERS GATE 7

0555 OSLO

© 2020 BY FIRST ENGINEERS AS